Ubegrenset tilgang til rent vann er et gode vi nordmenn tar for gitt. Derfor trenger vi en påminnelse om at rent vann er en dyrebar ressurs, som Norge i større grad må bidra til en bedre fordeling av i verden.

22. mars er FNs internasjonale dag for vann. Årets tema er vannkvalitet – ”Rent vann for en frisk verden”. Trenger vi en egen internasjonal dag for vann, tenker du kanskje? Når vi vet at nesten en milliard mennesker i verden ikke har tilgang på rent drikkevann, og at 2,6 milliarder mennesker mangler grunnleggende sanitærutstyr, må svaret bli ja. Over store deler av verden er forurenset vann en langt større trussel mot menneskelig sikkerhet enn voldelige konflikter. 1,8 millioner barn dør hvert år av vannrelaterte sykdommer. Vannmangel og forurenset vann fører til fattigdom, konflikt, sykdom og død. Tilgang til vann er en menneskerett. Kun fem prosent av den totale bistanden i verden er rettet mot denne sektoren. Det er for lite.

Verdens vanndag minner oss om at Norge må arbeide enda hardere i internasjonale fora for å bidra til at flere mennesker i utviklingsland får tilgang til rent drikkevann og gode sanitære forhold.

Norge bevilger årlig 250 millioner kroner til tiltak innen vannressursforvaltning, vannforsyning og sanitær internasjonalt. Blant annet er vann gjenstand for støtte gjennom flere initiativer gjennom FN, så som vannprogrammene til UN-Water, Unicef og UN-Habitat.

Vann og sanitære tjenester er et prioritert område i bistandspolitikken. Likevel er ikke penger det eneste virkemidlet. Politisk oppmerksomhet rundt temaet må økes, spesielt i FN. Sammenhengen mellom retten til jord og retten til vann må vektlegges sterkere fremover, og kvinners situasjon må ses på spesielt.

I ministererklæringen fra World Water Forum (WWF) i Mexico i 2006 ble retten til vann utelatt fra det vedtatte sluttdokumentet, i strid med Norges syn. Det ble heller ikke spesifisert at vann bør være et fellesgode, med en pris folk evner å betale. Dette er katastrofalt for dem som mangler tilgang på vann, som i hovedsak er fattige med manglende betalingsmulighet, og vi må gjøre hva vi kan for å endre dette ved møtet i WWF i Istanbul som starter i disse dager.

Norge har gjennom sin bistand satt søkelys på vann som et fellesgode, og påvirket til en bærekraftig utvikling av vannforvaltning. Vannpolitikk blir ikke mindre aktuelt i årene som kommer, og det er derfor heller ingen grunner til ikke å forsterke dette arbeidet.