Svein R H skriver:

Men å reise debatten om å trekke oss ut, i lys av det smertefulle tapet vi nå fikk, er risikabelt. Det er nettopp det Taliban og andre av opprørerne i Afghanistan ønsker. En slik debatt kan føre til flere angrep mot våre soldater der ute. Det bør ingen bidra til.

Vi skal få lov til å debattere, men tydeligvis bare på premissene som Svein R H setter. Er det god debattskikk nærmest å stemple de som vil gå inn for ei tilbaketrekking fra Afghanistan, som mennesker som på denne måten gjør sitt bidrag til at flere norske soldater blir drept? Det er mange som ikke godtar at innsatsen i Afghanistan av norske styrker er forsvar av Norge, og derfor vil ha norske styrker ut av en meningsløs krig så fort råd er.

Takk for kommentaren, Ulf. Når jeg påpeker det jeg gjør, er det selvsagt ikke for å stemple noen, men for å minne om enda et ubehagelig faktum i denne konflikten. Det er selvsagt “tillatt” å mene at vi og andre land bør avslutte det militære nærværet i Afghanistan så fort som mulig. Men grunnlaget for en slik avslutning bør ligge i en annen analyse enn en reaksjon på tap, som vi dessverre må være forberedt på å ta.

Det er vanskeligere å avslutte en krig enn å starte den. En president med tenåringstendenser hadde behov for å vise muskler og de andre dilta etter.

De internasjonale styrkene er like lite egna til å skape ro og trygghet i Afghanistan som russerne var det.

Tap av menneskeliv er normalt i en krig. Det er ikke det som bør være begrunnelsen for å trekke seg ut, men erkjennelsen av at vi ikke bør være okkupanter og at vi ikke er kvalifiserte

Beklageligvis så er vi fortsatt deltagere i krigen i Afghanistan, og norske soldater dør for en sak som ble tapt før man i det hele tatt sendte dem dit. P.g.a. vår nesegruse beundring for for taperen fra Vietnam har vi fått vårt eget Vietnam.
Og nå brukes alle mulige unnskyldninger for å fortsette, slik at Norge og NATO kan trekke seg ut med “ære”.
Lurer på når vesten skal innse at de ikke greier å “temme” folket i Afghanistan. Det har man forsøkt med ujevne mellomrom og aktører de siste par hundreårene, uten å lykkes. Disse stolte folkene lar seg ikke forandre utenfra og med makt. Derfor må forandring skje innenfra og på deres premisser.

Jeg savner ett forhold i diskusjonen om vårt engasjement i Afghanistan. Det er spørsmålet om hva som er mulig å få til – ikke bare hva som er ønskelig. Det tok flere hundre år her i Europa å bevege seg vekk fra autoritære styresett – sterkt preget av religion, om ikke så sterkt som i muslimske land, og over til demokratisk styrte stater. Samtidig ble nasjonalstatene etablert. Økt likestilling mellom kjønnene har fulgt med. Er det noe som tyder på at det er mulig å skape en slik utvikling i Afghanistan i løpet av noen få år? jeg er redd vi må være langt mer tolmodige, og at vi må få en bred internasjonal debatt gjennom laaang tid, før vi ser tydelige endringer.

Jeg har vært mange år ansatt forsvaret og forstår godt at norske styrker trenger støtte i den norske befolkningen i den situasjon de er i.
Og jeg har god tro på at Obama har gode intensjoner med å trekke seg ut over tid.
Men dette fritar oss ikke for å ha en moralsk diskusjon på om det fortsatt er riktig å være med i denne operasjon i Afghanistan.
Jeg kaller en spade en spade og sier vi er i krig. Når man skyter mennesker i skuddvekslinger, så kaller jeg dette krig.
Dette er en krig, som vi aldri vil vinne. Det er bare snakk om hvordan man skal trekke seg ut med verdighet.
Mitt forslag er at vi trekker våre styrker ut og bruker disse pengene på å hjelpe befolkningen sivilt. Nye skoler, infrastruktur, sykehus, politi osv.
Bruk også mer av u-hjelp midlene i Afghanistan.
Lå Norge gå foran, så tror jeg flere land vil komme etter.

Det har blitt moteriktig å påstå at denne krigen ikke kan vinnes, det er litt sørgelig, spesielt siden det ikke er sant.
Denne krigen kan vinnes, men med de demokratiske begrensningene vi heldigvis har så kommer det til å ta tid, lang tid.

Dessverre så kommer det til å ta lengere tid enn et politisk mandat og derfor en presidents ”levetid”, det kommer også til å ta lengere tid enn hva en general har på seg for å vise hva han kan. Det kommer til å koste både i dollar og meneskeliv, og da er det sikkert tryggere for den politiske ledelsen å ”oppdage” at denne krigen ikke kan vinnes.

Courage!! Fuyons!!

Svein Roald, Du skriver veloverveid om et komplekst tema, og redegjør godt for årsakssammenhenger. Takk for ditt poeng om at diskusjoner, straks etter tap, om å trekke seg ut ikke passer seg. (Jeg har snakket med flere som har gjort sin tjeneste der, og det er byrde til last, at de føler manglende støtte for sitt vanskelige arbeid “i utenrikspolitisk tjeneste”).

Du skriver: “Skal vi nå målet om trygghet og utvikling i Afghanistan, må konfliktene mellom opprørerne og regjeringen løses. Den kan ikke løses militært.” Burde du ikke heller skrive, “Den kan ikke løses bare militært”, for den militære tilstedeværelse vil vel være avgjørende i uoverskuelig fremtid, om enn redusert og erstattet av annen støtte over tid?

Hei
Skal vi få nok personell til Afganistand må betingelsene forandres,mange drar ned en tur men ikke mer da betingelsene ikke er gode nok
Mvh
Magne Leirflåt

Jeg har ett sterkt ønske om at vi som menesker kan slutte å krige om alle mulige og umulige meninger og overbevisninger, men når dette er sagt ligger det i vår natur og kultur et grunnleggende ønske om at det er våre meninger som er de eneste riktige og at vi noen ganger må ta inn over oss at der finnes enkelte grupper som er villig til å utføre de mest bestialske grufulle ting for å oppnå sine mål. Jeg mener derfor at hele verdenssamfunnet må gå sammen om å bekjempe disse om nødvendig med krig. Jeg er i utgangspunktet i mot all krig for den er absolutt en forkastelig måte å løse slike problemer på, alle taper også terroristgrupper, resurser blir brukt på ødeleggende virksomheter som kunne hjulpet millioner av mennesker til ett bedre liv uten nød og fattigdom som igjen fører til nye konflikter som en evig runddans, de som vigler til krig istedet for dialog burde stilles til ansvar for sine handlinger uansett hvem dette måtte være. Jeg mener derfor at det er nødvendig at vi stiller opp sammen med våre meningsfeller i FN og andre som vil hjelpe og med alle midler som er mulig forå få slutt på ekstreme tilstander. Jeg vil takke de Norske soldatene som har mot, og vilje til å være med å skape tilstander i Afganistan der millioner av mennesker kan snu ryggen til undertrykkelse og sult, død, og elendighet.

Takk for mange kommentarer. Rimgrim Gjallarhorn skriver at jeg burde skrever at "krigen ikke ikke løses bare militært”, for dden militære tilstedeværelse vil vel være avgjørende i uoverskuelig fremtid, om enn redusert og erstattet av annen støtte over tid? Ja, det er riktig. Den militære innsatsen er nødvendig for å skape det sikkerhetsrom som trengs for å bygge skoler hvor også jenter kan gå, for å bygge veier, helseklinikker og få igang basasrer og økonomisk aktivitet. Strategien er jo nå at afghanerne selv gradvis skal overta denne sikkerhetsansvaret. Denne påpekningen er også viktig i forhold til kommentaren fra Trygve Dahl, som mener vi bude flytte ressursene fra mulitær innsats til sivil bistand. Det vil skje, etter hvert som afghanerne selv kan ta sikkerhetsansvaret gjennom egen hær og politi. Norge yter forøvrige like mye i sivil utviklingsbistand og vi bruker på vår militære innsats.

Charles Støeng har noen gode poeng her. Det har blitt en mote i det fredselskende norge at krig aldri kan utrette noe. Jeg er av den oppfatning at man kan oppnå nesten det man vil, bare det er politisk vilje til det. Mer om det lengre nede. Jeg er glad for at AP står foreløpig står urokkelig på sin linje i å stå side om side med NATO, men jeg er ikke så begeistret for den stemoderlige behandlingen en del av disse soldatene har fått.

Et kroneksempel er hvordan man lar medaljen som Trond Andrè Bolle var foreslått for pga sin store og viktige innsats for Norge, men som kokte bort fordi SV ikke forstår at av og til må man ta liv i en krig. Jeg synes det er en skam, og nå er det for seint. Dvs…. Det går kanskje an å gi det post mortem, men det er ikke helt det samme. Jeg ville satt stor pris på om noen topper, aller helst forsvarsministeren eller statsministeren beklaget dette offentlig og sa at dette var en utilgivelig feil og at han selvsagt skulle vært hedret som fortjent!

Et annet aspekt er jo det enkle faktum at IVECO kjøretøyene sikkert var etter spesifikasjonen, men de var langt fra det beste som finnes der ute i et slikt miljø. Når det stort sett bare er veibomber som tar liv i Afghanistan, er det å satse lette pansrede kjøretøyer som Ivecoene en strategisk bommert. Vi burde absolutt fått inn MRAP-kjøretøyer (Mine-resistant,Ambush Protected) til våre styrker ASAP. Det at det er viktig med lette kjøretøyer for å holde kontakten med sivilbefolkningen er et dårlig argument, men som har blitt uttalt til det har blitt en sannhet. (Akkurat som at krig ikke løser en konflikt…) Det tar ikke lengre tid å hoppe ut av en lastebil kontra en Iveco og med litt større trygghet vil de nok være raskere og mer mobile også. Kanskje ikke minst bedre motiverte.

Ellers er det stadig tilbakevendende argumentet at man kun kan løse en konflikt ved forhandlingsbordet. Det er kort og godt ikke tilfelle. Stort sett viser historien at fred oppnås etter at en fiende er behørig knust. Sri Lanka var et eksempel der diplomatiet feilet og krigen vant freden til slutt. Kanskje ikke den ideelle løsningen for tamilene, men når alt kom til alt ble det fredeligere der. Osloavtalen var et annet diplomatisk fremstøt som ikke hadde livets rett. Vi skal ikke så mye lengre enn til vår egen krig for 65-70 år siden. Når det ble forsøkt gjort et attentat mot Hitler og det kom de allierte for ørene at de ønsket å forhandle, så ble han så vidt meg bekjent litt sint, fordi han ønsket å ta krigen helt hjem til tyskerne selv og la dem få merke hva de hadde stelt i stand. Det er noe med at av og til blir en forhandlingsløsning så “enkel” at det bare brukes som en anledning til å omorganisere seg, noe som kom ganske tydelig frem da Yasser Arafat i en tale i Johannesburg i klartekst sa at Osloavtalen var å regne som Hudayybya-avtalen Muhammed inngikk for 1400 år siden. Kort sagt var det en tidsbegrenset avtale for maks 10 år i en periode der han selv ikke var sterk nok til å gå på offensiven, men som Muhammed brøt da han var selvsikker nok til å kunne erobre Mecca. Tilsvarende avtale ble tidligere tilbudt Israelske myndigheter av Hamas, som tilbød en 10 års fredsavtale der de garantert ville brukt anledningen til å bygge opp våpenlagrene slik Hezbollah nå gjør.

Før man foreslår fredsavtaler og forhandlinger, bør man se litt på realismen i det. Nylig sier Taliban at de ikke vil forhandle fordi de jo er iferd med å vinne. Militært vinner de jo aldri, men i fravær av den politiske klokskapen i vesten får de for seg at hvis de bare holder ut litt til og dreper noen til, så er de tilbake der de var. Det som man også bør merke seg er at dette er islamsk krigsdoktrine på sitt “verste”. Man gjør avtaler når man ikke kan oppnå sine mål. Man gjør IKKE avtaler når man tror man har målet i sikte. Dermed skyter dere politikere dere selv i beinet med å snakke om tilbaketrekking, siden de da er i ferd med å nå sitt mål som ikke er å hive ut NATO militært, men som er å snu den hjemlige opinionen med stadige stikk.

Så glem jenteskoler og miniskjørt på jentene i Afghanistan. Det er noble mål, men totalt urealistiske. Det er den utopien om at demokrati kan blomstre i et muslimsk land som har gjort at NATO kastet bort mange, mange år av denne konflikten. Vi skulle ha latt nord-alliansen holde kontrollen og bare forsynt dem med våpen og militær hjelp. De hadde nok ikke følt seg bundet av konvensjoner slik våre soldater er svinebundet av. (ref. soldaters klaging over å ikke kunne kalle inn flystøtte når de vil.)

Nei, her er jeg uenig. Afghanistan gjelder USAs sikkerhet kanskje, men ikke vår. Det er jo andre grunner til å være der, bla annet å hjelpe befolkningen, spesielt kvinnene, fra et muslimsk diktatur, Men folket kan jo ikke reddes fra seg selv. Nei, vi er i Afghanistan pga av USA. Ellers hadde vi aldri vært der nede.

Og USAs sikkerhet er vår sikkerhet, Michael Wynn. Hvis vi skal forvente at USA stiller opp for oss gjennom NATO, så får vi pent stille opp for USA når de trenger oss. Det betyr ikke at vi skal være med på alle påfunn USA måtte få, men i dette tilfellet er det utvilsomt USA som ble angrepet og gjennom NATO er vi da forpliktet til å bidra.

Bottom line er altså at vi ikke er der for USA, men pga NATO.

Joda NAto er greit, men da må politikerne si at vi er der pga av NATO. De må ikke si at vi er der pga av sikkerheten vår. Afganistan har aldri angrepet Norge. Vi hadde bare en fiende og det var Russerne. Nå som de er demokratiske, så er det ingen i nabolaget som kan angripe oss. Hæren har lite å gjøre, derfor sender vi dem til operasjoner langt borte for å sloss i konflikter som egentlig ikke angår oss. USA har jo et litt bredere syn på dette med sikkerhet enn oss siden de to ganger reddet oss fra Tyskland og en gang fra kommunismen. Islam er jo den siste totalitære ideologien å bekjempe på planeten, og det er vell et spørsmål om hva man skal godta av ulike systemer i dagens globaliserte virkelighet. Samtidig kjemper jo USA mot resultatet av Reagans utenrikspolitikk siden det var han som ga opplæring til de Afganske mujahedinene. Jeg så et interessant TV program på BBC nylig som forsøkte å forklare hvorfor folk ble med i Taliban til tross for at det er en skrekkelig og voldelig bevegelse. Guvenøren i Pakistansk provins sa at han fryktet revolusjon pga av den store fattigdommen i landet. En annen mann sa at Taliban var “en robin hood bevegelse” som ville ta fra de rike og gi til de fattige. Det er et syn på Taliban vi aldri hører i vesten.

Oi! Her var det et og annet å ta tak i. For det første, så er ikke akkurat Russland særlig demokratisk. Mange land har kalt seg for demokratiske og gjerne også avholdt valg uten at de kan regnes for demokratiske av den grunn. Og å tro at Russland ikke kunne angripe oss om de HADDE vært demokratiske, er vel rimelig naivt. Vi trenger ikke tenke så mye lengre tilbake enn til Georgia for kort tid siden. Flere land har hatt Putin pustende i nakken. En annen ting å huske på er at når amerikanerne la ned basen på Keflavik, Island, så tok det ikke så lange tiden før Russerne sendte et par fly over. Tror det var av typen Tu 22 Backfire. Det er jo en grunn til at våre F16 nå deltar i å opprettholde suvereniteten til Island sammen med flere andre land.

Jeg liker virkelig ordlyden din her: “Islam er jo den siste totalitære ideologien å bekjempe på planeten, og det er vell et spørsmål om hva man skal godta av ulike systemer i dagens globaliserte virkelighet.”

Dette har du absolutt rett i. Og her forsøker du ikke å skape en differanse mellom islam og islamisme slik mange prøver å gjøre. Det er jo to sider av samme sak. Det er vel litt enkelt å si at USA trente Mujahedeen, for militært sett er de ikke noe problem. De er et problem for å få sikkerheten og stabiliteten på plass. Dessuten er ikke taliban en viderføring av 80 tallets mujahedeen. Det er vel mer nærliggende å koble dem til f.eks den tidligere nord alliansen. Taliban springer ut ifra en liten gruppe som riktignok har hatt kamperfaring med mujahedeen, men som ellers ikke har noe særlig til felles.

Ellers kan jeg ikke si at jeg er helt enig i at Taliban opptrer som Robin Hood, men når du først er inne på pakistan så er det underlig nok slik at den jevne pakistaner ser på USA som en større trussel enn taliban og andre grupperinger. Det er nesten absurd, for når bombene smeller i Pakistan, så tror majoriteten det er USA som står bak. Hvem som forteller dem dette med en slik overbevisning kan man bare spekulere i, men jeg tror igjen det koker ned til religionen…

Jeg beklager at jeg kalte Russland demokratisk. Jeg vet jo like godt som alle andre at de er litt fascistiske, og det er juks ved valgene. Men faktum er at Russland har aldri angrepet Norge eller en gang truet oss, selv når de var kommunistiske.
Når det gjelder Taliban så kommer vi ikke bort fra at det er en grassrotbevegelse som er både en vekkelse og en politisk organisasjon. De har en sterk tiltrekkning på fattige jordløse mennesker på landbygda i Pakistan som føler seg undertrykt av jordeierne der. I tillegg blir grunnlaget for organisasjonen bygget i et kolosalt nettverk av Madrasser som forbereder barna på jihad og martyrdød som voksne. Den Pakistanske staten er i konstant spenning med India i regionen, og den støtter islamister for å nøre opp under uroligehetene i Kashmir gjennom den mektige sikkerhets tjenesten. Slik sett forhindrer spenningen mellom India og Pakistan landet fra å ta et oppgjør med Taliban.
Det blir umulig å forklare hvorfor Taliban vokser om man ikke tar i betraktning hvordan Pakstanerne selv ser på organisasjonen. Vi trenger å vite hvorfor folk blir med i Taliban, hva er deres motivasjoner osv, og så må vi forholde oss til det. Vi må ikke ta utgangspunkt i hva VI mener Taliban er og projisere det over på Pakistanerne.

Det har jo vært gjort forsøk på å kartlegge muslimers holdninger til Islamistene, bla av Gallup Poll som intervjuet mange tusen mennesker i hele den muslimske verden. De fant at bare 7 % av muslimene støttet de ekstreme islamistene. Men jeg så ingen tall der fra Pakistan og Jemen. Undersøkelsen viste også at både menn og kvinner i de fleste muslimske land mente kvinner og menn burde ha like muligheter i arbeidslivet. Men jeg regner med at undersøkelsen ikke viser hva de mener om homofile. Stening er vel akseptert her, skulle jeg tro. Jeg så heller ingenting om hva muslimene mener er akseptabel straff: pisking, stening, amputsasjon, henging av barn, æresdrap og syreangrep på kvinner osv. Som ateist kan jeg jo ikke si at jeg støtter noen religion, hverken kristendommen eller Islam.
Men vi tenker ikke så ofte på at disse Taliban folkene er fryktelig dårlig utdannet. De som rekruteres kan jo knapt lese og skrive, og har vell aldri lest noe annet enn det som står i koranen. Det er altså et stort forbedringspotensiale her.

Oisann! :) Rom for kommentarer her også.

Faktum er at russerne så absolutt har truet oss. Ikke i diplomatiske kanaler, kanskje, men i handlinger. Det kan strekke seg fra relativt uskyldige ubåt-tokt i norske fjorder (Vi kan ikke se den grense under vann!), eller trålere med usedvanlig mange antenner som faktisk taler sitt tydelige språk, til fullskala fremrykking der de ikke stoppet før de praktisk talt stod på opp etter riksgrensa i nord. Sistnevnte episode skjedde vel på 60-tallet og det ble tatt veldig alvorlig i politiske kretser, men mediene hadde vett nok til å tenke på samfunnet på den tiden og dysset dette i stor grad ned for å ikke skape panikk, og dermed var dette en offentlig kjent hemmelighet frem til tidlig 90-tall tror jeg.

Jeg deler et stykke på vei ditt syn på taliban her. Grasrotbevegelse er nok mer dekkende enn å kalle dem mujahedeen og den betydningen madrassaene har er det ikke mulig å overvurdere. Faktum er at taliban ikke gjør annet enn å forholde seg til skriftene slik de læres på madrassaene, som idiotisk nok våre myndigheter har støttet økonomisk!!

Det siste avsnittet om taliban er forsåvidt greit nok, men i disse strøkene så er utdanning noe som gjøres på madrassaene og det gir dem status som en “lærd”. Her pugges koranen utenat på arabisk, uten at de nødvendigvis forstår hva de pugger. Et interessant tilfelle jeg leste om var en som nylig var “utdannet” ved en slik madrassa. Han proklamerte stolt at han kunne koranen utenat. Nå måtte han bare lære seg koranen på arabisk for forstå hva han hadde lært.

He’ll be in for a suprise!

Jeg tror rett og slett det er umulig å prøve å utdanne seg ut av problemet der nede. I mine øyne så blir mange muslimske samfunn relativt dysfunksjonelle og får en befolkningseksplosjon som gjør det ganske umulig. I tillegg har man relativt mektige muslimske organisasjoner, dvs moskèer med sine lærde som utmerket godt kan gjøre det ganske umulig for ethvert forsøk på å utvikle nasjonen. For en utvikling vil i stor grad bety å ta et skritt vekk fra islam, og dermed gi mindre makt til imamer og andre som kan disse skriftene inn og ut. Det blir på mange måter som å ta skrittet ut av en kult… Det blir forræderi og konsekvensene kan bli så tunge å bære at ingen vil ta den børen. Dessuten må du ikke se bort ifra at ISI, den pakistanske etteretningsorganisasjonen, har støttet taliban i lengre tid og at de trolig har en viss støtte også i den pakistanske regjeringen. Situasjonen er altså veldig kompleks, men har likevel den likheten med 80-tallet i form av at de som står imot forsøket på å danne et sivilisert styre i Afghanistan har en frihavn i Pakistan. Uten denne ville de blitt knust både av NATO og av Sovjet og det er også god grunn til å tro at denne krigen kunne vært over om ikke Pakistan hadde sabotert dette og at USA hadde tatt så lett på det. Det er tross alt derfor vi er i Afghanistan i utgangspunktet. En organisasjon som angrep USA har hatt en frihavn i Afghanistan… Nå har de som angriper i Afghanistan en frihavn i Pakistan om de holder seg sånn rimelig i skinnet. Det må være veldig frustrerende for offiserene å se at fienden har en frihavn de i liten grad kan ramme og at pakistan spiller på begge hestene.

Angående støtte for “ekstremisme”, eller hva jeg kaller islam, er vanskelig å anslå. Man ser noen tall, og i et britisk program om britiske muslimer ble antallet som var motivert nok til å begå f.eks selvmordsangrep eller andre aksjoner 1-3. Det antallet som sympatiserer med den første gruppen, derimot anslås til et tosifret antall. Altså over 10. Ytterligere (minst10%) hadde “empati” med disse ekstremistene. Det foruroliggende var at erfaringer har vist at tiden det tar fra å ha en viss empati med disse ekstremistene til å være en av dem kan være så kort som 2 uker. (!)

Altså sitter man med i følge denne forskeren med minimum 20% som er i gråsonen. Andre anslag gir tall som 200 millioner muslimer, men det er vanskelig å si hva som legges til grunn. Mange blander i sammen begrepene og Afghanistan ses jo blant mange muslimer på som en rein erobringskrig og glemt er de fire flyene, skyskraperne og Pentagon. I et slikt lys vil nok andelen av sympatisører være en del høyere enn om man spør dem om det er riktig å kjempe for å undertrykke andre grupper. (Sistnevnte er det god dekning for i koranen, sira og hadith) Antallet som er tilhengere av shari’ah i Pakistan f.eks, er 70-80 prosent, men det betyr ikke at de helt har begrep om hva shari’ah innebærer. På mange måter virker de like forvirret om hva islam er som våre hjemlige politikere og de som i mine øyne utgjør den største trusselen er de troende som faktisk går inn for å følge islam. Det vil si lærde og de “gode” muslimene som gjør mer enn å følge kulturelle og tradisjonelle linjer. Grensa vil altså være flytende avhengig av hva slags kriterier de legger til grunn, men de som kjenner islams verdier slik de kommer frem i skriftene vil desverre i stor grad være tilbøyelig til å være enig med ekstremistene mens de andre anser dette som i strid med islam fordi det strider mot deres kultur, uten å forstå at kulturen bare har tatt med seg noen av islams verdier.

Russland og Afghanistan har aldri angrepet andre land, men er flere ganger blitt invadert av horder fra Europa.

Russland har aldri innvadert andre land??? Vel, hvis du holder RUSSLAND separat fra Sovjet, så har du kanskje rett, men de var den dominerende faktoren i denne unionen og da kan vi bare nevne Tsjekkoslovakia, Finland, Afghanistan osv…

Afghanistan har aldri vært noe særlig mer enn et stammesamfunn og evnen til å innvadere et annet land har vært fraværende. Eneste måten de kan utøve skade mot et annet land er ved infiltrasjon..