 |
Nå må Karzai levere i Afghanistan
91000 rapporter fra Afghanistan ligger på nettstedet www.WikiLeaks.com. Snapshots fra kamper, overvåkning, rapporter og videoer som dekker de siste seks årene av denne ni år lange operasjonen. Rapportene gir, så langt vi vet, lite nytt. Men lekkasjen vil gi næring til debattene som pågår i de 46 landene som bidrar i Afghanistan. Flere land gir beskjed om at tiden for deres tilstedeværelse snart er ute. Karzai har ikke lang tid på å vise at hans regjering er i stand til å oppfylle sin del av forpliktelsene i Kabul-erklæringen.
Lekkasjen kom uka etter Kabul-konferansen, hvor 50 utenriksministre, FNs generalsekretær og flere internasjonale organisasjoner drøftet situasjonen og utviklingen. Den femte konferansen i rekken, men den første som er holdt i Afghanistan. Et tegn på eller symbol på framgang som kan gi håp?
Konferansen befestet mer detaljert enn tidligere den nye strategien og forpliktelsene mellom afghanerne og oss andre. Kravene til den afghanske regjering om en sterkere innsats mot korrupsjonen og narkotikaproduksjon, bedre styresett, respekt for menneskerettighetene og kvinnenes stilling. Om å gi folk bedre helsetjenester og skolegang. Videreutvikle sikkerhetsstyrkene for å kunne overta ansvaret for tryggheten i lokalsamfunnene.
Vi som er der for å hjelpe den afghanske regjering til å bygge et tryggere, mer stabilt og bedre samfunn, forplikter oss til å samordne innsatsen bedre. Mellom militær og sivil innsats, og mellom de mange organisasjoner som opererer der, i dag for fragmentert. Halvparten av bistanden skal i løpet av de neste to årene gå gjennom afghanske kanaler, slik Norge allerede gjør. Det er viktig for å bygge opp lokalt næringsliv og lokalt eierskap til de skoler, veier, brønner, helsestasjoner som bygges.
Målet med operasjonen i Afghanistan er å forhindre at landet igjen skal bli arnested for terrorister, slik det var før 2001 og igjen bli en trussel mot andre land, både i og utenfor regionen. Oppgaven har vært og er fortsatt formidabel. Afghanistan er et av verdens aller fattigste land, preget av krig og konflikt i flere tiår. Et land nesten uten statsinstitusjoner, og med mektige krigsherrer og klaner, fragmentert etter folkegrupper og regioner.
Gjennom ni år er det gjort mange positive framskritt. Demokratiske institusjoner er på plass. Skoler, veier, brønner, sykehus er bygd og flere bygges. Millioner av jenter får nå skolegang. Helsetjenesten bygges gradvis ut. Dette hadde ikke skjedd uten den internasjonale militære og sivile innsatsen.
Men det er også tilbakeslag. Taliban og andre opprørsgrupper kommer tilbake som lokal maktfaktor mange steder. Sikkerhetssituasjonen er mange steder blitt verre. Kamphandlingene hyppigere og tapene store, på begge sider. Norge har mistet ni soldater.
Den militære innsatsen er nødvendig, men ikke tilstekkelig for å nå målene med vårt engasjement i Afghanistan. Det er bare gjennom en politisk løsning et varig grunnlag for et tryggere og mer stabilt Afghanistan legges. Dette grunnlaget er det bare afghanerne selv som kan skape.
I alle de 46 landene som bidrar diskuteres Afghanistan. WikiLeak-dokumentene vil gi næring til debattene. Flere land gir beskjed om at tiden for deres tilstedeværelse snart er ute. Karzai har ikke lang tid på å vise at hans regjering er i stand til å oppfylle sin del av forpliktelsene i Kabul-erklæringen.
Svein Roald Hansen
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
Vist 98 ganger. Følges av 3 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
0
0
Kommentarer
1. Karzai er ikke i stand til å utøve noe særlig politisk makt over “staten” der han er president. Hverken med eller uten utenlandske styrker. En reell stat må gjenoppbygges og slikt tar tid og er mye vanskeligere enn det gis inntrykk av en del politikere, også her i landet. Ved et krisetilfelle turde han ikke engang å gå ut av palasset sitt, og Gen.Mc.Chrystal måtte komme og regelrett hente ham for å befare et kriserammet område. Mc. Chrystal kjørte et annet løp en det som var ønsket i Washington, men var til stor hjelp for Karzai, og de fikk et godt forhold.
2. Det er naivt å tro at Afghanistan vil bli noe bedre sted under et amerikansk verdenshegemoni.
- Verdenshegemoniet som det Norske “Forsvaret” bidrar til å opprettholde. USA beskytter sine interresser, et militært-industriellt kompleks, og afghanernes situasjon er langt nede på prioriteringslisten i Pentagon, også i likhet med det norske folkets interresser.
3. Krigspropagandaen fra USA har tydeligvis gjennomsyret Norge for lenge siden, siden vi jo ble med i “War on Terror” kampanjen i utgangspunktet, ikke bare Afghanistan, men også i Irak den gangen. Vi husker vel løgnkampanjene til Bush-adm. men mange har glemt at daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold, ble en populær skikkelse i Pentagons militære kretser, da hun bedrev sitt politiske spill der borte. Hva hun drev med eksakt vet ikke jeg, men det kan ha vært fatalt for Norge, siden vi havnet i en hengemyr som er vanskelig, om ikke å si umulig, å komme ut av.
4. Det er mye prat og mye løgner omkring politikken i Afghanistan, forsåvidt lite fra Norge, men det har ikke så mye å si. Det er USA’s militærpolitiske elite som styrer dette her, siden er de som har makten. Hva Norge kan bidra med? Tja, vanskelig å si, men det bør være helt uavhengig av det som kommer fra Washington. Og noe slikt er lite realistisk pr. idag. sålenge vi oppfører oss som en satelittstat.